Fellesforbundets Lars Frøysa kaller israelske Histadrut en apartheidorganisasjon.
Denne helgens samles Fellesforbundet til landsmøte i Folkets Hus i Oslo. Der skal delegatene blant annet ta stilling til et forslag om å bryte de historiske båndene med søsterorganisasjonen Histadrut.
– Dette er en organisasjon kun for israelske jøder. I vår verden er dette apartheid. Vi mener fagbevegelsen er forpliktet til å ta vare på alle arbeidere, sier Lars Frøysa. Han er klubbleder på Celsa Armeringsstål i Mo i Rana, som har sendt inn forslaget.
Tror på triumf. Forslaget blir fremmet etter at tre Fellesforbund-medlemmer fra bedriften besøkte Israel for å se på arbeidsforholdene. De kom sjokkert tilbake.
– At denne fagbevegelsen kun er til for israelske jøder er nok for meg. Derfor ber vi LO om å bryte kontakten, og heller samarbeid med fagbevegelser i området som er åpen for alle.
Representantskapet i Fellesforbundet vedtok i går å ikke støtte forslaget fra Mo i Rana, men det skremmer ikke Lars Frøysa. Han har god tro på at de vil vinne gehør blant medlemmene.
– Først må de få høre våre argumenter, men delegatene er jo frie mennesker, så jeg har god tro på at dette kan vi få til.
Sionistisk bevegelse. Vårt Land lyktes ikke å komme i kontakt med israelske Histadrut i går. Forsker Hilde Henriksen Waage bekrefter derimot langt på vei de fagorganiserte i Mo i Rana sin virkelighetsbeskrivelse.
– Fra opprettelsen på 1920-tallet var Histadrut et viktig instrument som sionistbevegelsen brukte til å bygge opp den israelske staten. De var opptatt av å bygge opp sin egen økonomi separat fra palestinerne. Målet deres var å sikre jøder arbeid, samt holde lønningene oppe.
– Hvordan så LO på dem?
– Histadrut var en viktig grunn til at Arbeiderpartiet og LO omfavnet det jødiske prosjektet. De så på det samfunnet de ønsket å skape i Israel som deres sosialistiske drømmeparadis. Det var nærmest som en religiøs omvendelse, sier Henriksen Waage, som presiserer at hun ikke er like oppdatert på den senere tids utvikling i organisasjonen.
Mur og boikott. Representantskapet i Fellesforbundet oppfordrer delegatene om å ikke stemme for brudd med Histadrut. Det betyr ikke at organisasjonen er redd for å velge side. De Israel-kritiske resolusjonene som representantskapet ber delegatene støtte er mange.
Kilde: Vårt Land.
Min kommentar:
Histadrut vart oppretta i 1920, 28 år før staten Israel vart oppretta.
Histadrut arbeidde for opprettinga av den Jødiske staten, eit “prosjekt” som alle Muslimar var motstandarar av.
Det er med andre ord ikkje utan grunn at Muslimar ikkje vil vœre med i Histadrut.
Medan medlemer i Fellesforbundet vil boykotte Histadrut, kjem det ingen krav om å boykotte anti-Zionistiske Arabiske LO-organiasjonar. Der kan Jødane ikkje vœre med, sidan desse fagorganisasjonane ynskjer at staten Israel skal oppløysast.
- Kvifor reagerer ikkje Fellesforbundet på slike Anti-Jødiske haldningar, og føreslår boykott av desse?
Adolf Hitler var først for utvandring av Jødar frå Tyskland, men mot Jødisk innvandring til Midt Austen.
Det store spørsmålet var sjølvsagt kvar Jødane skulle gjere av seg.
Johannes 8:44
Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen av og står utenfor sannheten, for det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.
Nazistane fann sjølv løysinga på dette. Jødane fekk utreiseforbod frå Tyskland, og Holocaust var den naturlege utgangen av Jøde-hatet som prega det tyske samfunnet.
Slik som i enklete delar av Fellesforbundet. Det ny-Nazisiske tankegrumset får fotfeste i Norge, gjennom indotrinering, historieløyse og Islamsk påverknad av norsk kultur og samfunn.
Skriven av Ivar Fjeld
Etter ei enkelt googling på Histadrut, så kunne eg lese at Histadrut opna for arabiske medlemmer i 1959, og for utlandske arbeidarar i 2009.
Hei Margit.
Shalom.
Takk for denne kommentaren.
Israelske Arabarar er fullverdige medlemer i Histadrut. Slik dei er fullverdige statsborgarar i staten Israel. Det er nok “Palestinarane” Fellesfordundet meiner. Dei som ikkje er statsborgarar i Norge, har også avgrensa rettar i dette landet også.